§ Personskadeadvokaten AS

Erstatningsformer

Følgende gir en grov oversikt over de forskjellige former for erstatning som kan bli aktuelle etter en trafikkskade eller yrkesskade. I de tilfeller der det er en kombinert skade, eksempelvis der det skjer en trafikkulykke under arbeidskjøring, kan man velge å forholde seg til den loven som gir best resultat. Dette da lov om yrkesskadeforsikring har en rekke særskilte regler som gir forskjellige økonomiske resultat i forhold til lov om bilansvar. 

  1. Erstatning for påførte og fremtidige utgifter.
    Dette vil være alle utgifter som man har grunnet skaden og som man ikke ville hatt uten denne. For eksempel klesutgifter, behandlingsutgifter, reiseutgifter, opptreningsutgifter, manglende evne til arbeid i huset og vedlikeholdsarbeid mv. vil bli dekket under disse postene. En forutsetning er her at man ikke oppnår dekning gjennom andre ordninger som trygderefusjon og lignende. At skadelidte må begrense sitt tap så godt som mulig er et generelt prinsipp i erstatningsretten. Dersom en er i tvil om enkelte utgifter er erstatningsberettigede, bør man ta kontakt med advokat for å avklare spørsmålene nærmere. 

  2. Påført inntektstap
    Her kan en kreve dekket det tap som en måtte ha dersom inntekten reduseres som følge av skaden. Dersom man er arbeidstaker, vil man det første året ofte ha full dekning gjennom sykepenger fra Folketrygden, men deretter vil man i en attføringssituasjon ha krav på å få erstatning for sitt faktiske inntektstap. Det er heller ikke alltid at overtidsbetaling m.v. dekkes fullt ut av sykepengene, slik at forsikringen skal dekke det mellomliggende tapet. Dette gjelder også for høye arbeidsinntekter, sykepenger fra Folketrygden dekker bare opp til et visst nivå. 

  3. Fremtidig inntektstap
    I motsetning til lidt inntektstap menes det her erstatning for inntektstap som det er sannsynliggjort at vil påløpe etter det endelige erstatningsoppgjøret. Fremtidig inntektstap vil normalt bli utbetalt i en engangssum, mens påført inntektstap vanligvis vil bli fortløpende utbetalt, såkalte a konto-utbetalinger. 

    Ved yrkesskade kalles fremtidstapet for grunnerstatning, som beregnes på bakgrunn av nærmere angitte regler i forskrift til lov om yrkesskadeforsikring. 

  4. Menerstatning
    Dette er en erstatningspost som noe forenklet skal gi erstatning for den livsutfoldelse man ikke lenger har grunnet skaden. Det er den varige medisinske uførhet grunnet skaden som danner grunnlaget for menerstatningen. Den medisinske uførheten må være over 15 % for at den skal gi rett til erstatning under bilansvaret eller lov om yrkesskadeforsikring. Lavere mengrad kan føre til tap i arbeidsinntekt, selv om ikke graden gir rett til menerstatning. Det er i utgangspunktet ikke sammenheng mellom mengraden og arbeidsmessig/inntektsmessig uførhet etter en skade. 

    Menerstatning utmåles på grunnlag av spesialisterklæringer, som ofte ikke kan utarbeides før det er gått opp til flere år etter skaden. 

    Ulykkesforsikringer gir ofte dekning også for mengrader under 15%. 

  5. Oppreisning 
    Denne erstatningsform kan kreves dersom skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet. Dette er erstatning for tort og svie, og kan bare kreves direkte av skadevolder - forsikringsselskapene har ikke plikt til å dekke slik erstatning.

Ta kontakt med advokat.